Thor (of old Norse Þórr) is the descendant of Odin and Fjörgyn, and the youngest son of Odin. Thor is known to be the God of Thunder and master of seasons and weather. Only Odin wields more power than Thor.
Thor is famous under many pseudonyms like Asa-Thor, Einridi and Vingthor. He’s even got his own weekday, with Thursday being named in his honour.
Thor’s married to the aesynia Sif and the father to his son Modi and daughter Thrud. He’s also fathered children out of wedlock, like the immensely strong Magni he’s got with the jotun wench Jarnsaxa. Just three days to his name, Magni saved Thor from the giant Hrungnir. Thor has also got two servants named Þjálfi and Röskva, human offspring to a Midgard farmer.
The god of thunder lives in Bilskirnir, within his realm Þrúðheimr, Asgard. In addition to controlling the weather, Thor is also dabbling in fertility and war. He’s known to be moody, sudden, stubborn and simple-minded.
The hammer Mjölnir (”crusher”) is central to the mythology surrounding Thor and has varied symbolic value. Mjölnir always hits the target and returns itself to its owner. Mjölnir was forged by the Svartálfar Sindri and his brother Brokkr, and was delivered Thor as a gift from Loki. Thor uses the hammer to create lightning and thunder. Even today, the hammer is often used as a token for luck, company logos and in other forms of cultural expression.
Thor rides the sky in a carriage pulled by his goats Tanngrisnir and Tanngnjóstr. The rams can be eaten at night , only to resurrect in the morning, provided all the bones are placed together.
Thor goes fishing
Once upon a time Thor asked the jotun Hymir to take him fishing. Thor had dressed the part of a jotun child, but Hymir still refused. The young jotun kept nagging until Hymir relented, on the condition that he provided his own bait. Thor went on to tear the head off Hymir’s largest bull before manning the oars. The boat plunged forward at tremendous speed, and Hymir started to worry as he saw his fishing grounds whistle by.
Out on the open sea, Thor threaded the bull’s head on an anchor before lowering it into the water. Seconds later, something catched on. But Thor was unable pull in the rope, and Hymir got frightened as the boat rocked and nearly capsized. Thor rose from his thwart, fastened his power-belt Megingjörð, and pulled with all his might. The boat shattered under the weight, and soon Thor felt his legs reach the ocean bottom.
As the black thunderclouds gathered in the sky, the serpent jormungandr appeared and Thor roared in triumph. He raised Mjölner, preparing for the final blow against the massive serpent, but when the hammer fell, he only hit air. Hymir had cut the anchor rope in sheer terror. Thor was so furious that he slew Hymir, before wading ashore. That night, a ferocious storm ravaged Scandinavia.
Thor gets Röskva and Þjálfi
A night Thor and Loki was riding the sky with his rams, it got so late that they decided to take shelter at a Midgard farm. A poor farmer and his spouse lived there, with their children Röskva and Þjálfi. In gratitude for letting them spend the night, Thor slaughtered his goats to provide meat for supper. He demanded only one thing; all the bones and knuckles had to be placed upon the goat hides after the meal. But Þjálfi was disobedient, and broke off a thigh bone to suck at the marrow.
The next morning, one of the goats were limping and Thor got angry. The terrified farmer offered all his possessions to please the god, but Thor wasn’t satisfied with material goods. He claimed Röskva and Þjálfi as his servants. And they still are, to this day.
Utgarda-Loki’s challenge
After Thor had lifted Röskva and Þjálfi from the farmer, he left his bucks and traveled towards Jotunheimr. After a journey involving a traveling mate, the jotun giant Skrymir, they reached Utgarda-Loki’s keep. Scores of jotuns feasted in the hall as they entered. Utgarda-Loki commanded that all visitors had to display a skill, defeating his own champions.
Utgarda-Loki inquired the companions of their preferred events. Loki claimed to be an unsurpassed eater, so Utgarda-Loki called for Logi to compete on his behalf, and they took position at each end of a trough filled with meat. The first to arrive at the middle would be declared winner. Both contestants met simultaneously and it looked to end in a draw. However, Logi was declared winner, as he’d eaten the trough itself, dissatisfied with mere food.
Next up was Þjálfi, racing Hugi. In the first run, Hugi was victorious by far. Þjálfi had no better luck next time around, and in the final heat he didn’t even reach half distance before Hugi triumphed.
So what did the God of Thunder favour? Thor wanted to show his merit in drinking. Utgarda-Loki ordered forth his largest drinking horn – the one his men-at-arms was forced to empty when they’d given offence. They told Thor that he should manage the entire horn in a single swallow. Few needed two sips, and even fewer needed three. Thor drank heavily, but after he’d choked down three times, the horn had still more to offer.
Utgarda-Loki gave Thor another chance to shine. He only needed to lift the cat off the floor. An easy match indeed and Thor was confident as he went to the task. He took hold of the feline and heaved with all his might. The cat seemed to stretch as its legs still touched the floor. He raised himself to the limit, but only managed to get one paw off the ground.
Thor was humiliated and enraged, challenging anyone present to wrestle him. Utgarda-Loki called for his old nan Elde, which accepted the dare. But no matter how hard Thor assaulted the old woman, she stood anchored. In fact, she even overcame him and forced him to his knees.
The fellowship spent the night and enjoyed any hospitality. As they were leaving, Utgarda-Loki asked Thor his thoughts on the visit. Thor was ashamed of his weakling appearance, prompting the jotun chief to admit foul play and illusion. Logi was fire made flesh, explaining how he could devour both meat and wood. Hugi was Utgarda-Loki’s mind, which could easily outrun a boy. And the drinking horn was connected to the ocean itself! Watching the sea decrease as Thor drank had surely given them a scare. That was also the case when they witnessed Thor hoisting the cat until its paw slipped. The animal happened to be the world serpent Jormungandr in disguise. Finally, the old hag that wrestled Thor was age incarnate, and there will never be anyone escaping age.
An indignant Thor raised his hammer to pulverize Utgarda-Loki, but suddenly the chief vanished into thin air. So did his fortress as well. Thor could do naught but turn around and leave for Þrúðheimr.
____________________________________
Tor (av norrønt Þórr) er Odin og Fjorgyns avkom, og Odins yngste sønn. Tor er også kjent som tordenguden som rår over været. Kun Odin hadde mer makt og styrke enn Tor.
Tor har imidlertid en rekke navn, som eksempelvis Åsa-Tor, Einride og Vingtor. Han har til og med ukedagen Torsdag oppkalt etter seg.
Tor er gift med åsynjen Siv og er far til sønnen Mode og datteren Trud. Han fikk også andre avkom, som den kjempesterke Magne med jotunkvinnen Jernsaksa. Bare tre dager etter fødselen reddet Magne Tor fra jotnen Rungne. Tor har tjenerne Tjalve og Roskva, menneskelige barn av en bonde i Midgard.
Tordenguden holder hus i Bilskirne i sitt eget rike Trudvang, Åsgard. I tillegg til rollen som værgud, tilskrives Tor også fruktbarhet og krig. Hans humør er kjent for å svinge veldig. Han er brå, sta og korttenkt.
Hammeren Mjølner (”den som maler og knuser til støv”) er sentral i mytologien rundt Tor og har mangslungen symbolikk. Mjølner treffer alltid målet og returnerer til eieren av seg selv. Mjølner ble smidd av dvergene Sindre og Brokk, og var en gave fra Loke. Tor benytter hammeren til å skape lyn og torden. Helt frem til i dag benyttes hammeren flittig som lykkeamulett, så vel som i firmalogoer og andre kulturelle uttrykk.
Tor rir over himmelen i en vogn trukket av bukkene Tanngristne og Tanngjostne. Bukkene kan spises om kvelden og gjenoppstå morgenen etter, såfremt alle knoklene er samlet.
Her følger noen sagn om Tor.
Tors fisketur
En gang bød Tor jotnen Hyme om å ta ham med på fiske. Tor hadde kledt seg om til en jotun-unge, men Hyme avslo. Etter en del overtalelse ga imidlertid Hyme etter – på den betingelse at gutten selv fremskaffet agn. Tor rev like gjerne hodet av Hymes største okse før han satte seg til årene. Båten skjøv forover i en voldsom fart og Hyme begynte å bli urolig idet de passerte alle hans vante fiskeplasser.
Ute på åpent hav tredde Tor okseskallen på et anker og senket det i sjøen. Etter kort tid bet det på. Men den mystiske jotun-gutten klarte ikke å trekke opp snøret, og Hyme begynte å bli redd idet båten skalv og krenget. Tor reiste seg fra toften, strammet inn styrkebeltet og dro til av alle krefter. Båten revnet under vekten, og snart stevnet han beina mot havbunnen. Idet tordenskyene samlet seg i himmelen, avtegnet midgardsormen seg, og Tor brølte i triumf. Han hevet Mjølner til slag mot den svære orm-kjeften, men idet han lot armen fare var det bare luft tilbake. Hyme hadde fått nok og kappet fiskesnøret. Tor var så rasende at han slo Hyme ihjel, før han vasset i land. Samme kveld ble Norden rammet av et forferdelig uvær.
Tor får Roskva og Tjalve
En natt Tor og Loke var ute med bukkene ble det etter hvert så sent at de tok inn på en gård i Midgard. Her bodde en fattig bonde og hans hustru, sammen med barna Roskva og Tjalve. Som takk for husly slaktet Tor sine bukker, slik at alle kunne spise seg mette. Etter måltidet ga Tor beskjed om at alle bein og knokler måtte kastet på bukkeskinnene. Men Tjalve lystret ikke, og brakk et lårbein for å slurpe i seg margen.
Neste morgen var den ene bukken halt, og Tor ble rasende over at familien hadde unnlatt å følge hans befaling. Bonden ble skrekkslagen og tilbød tordenguden alt hva han eide i bot. Tor nøyde seg ikke med materiell erstatning, og tok heller hevd på Roskva og Tjalve, som har fulgt ham som tjenerskap siden.
Tor hos Utgards-Loke
Etter at Tor hadde tatt Roskva og Tjalve fra bonden, lot han bukkene stå igjen, og dro videre mot Jotunheim. Etter en tur som involverte reisefølge i form av jotunkjempen Skryme/Skrymir, kom de fram til borgen til Utgards-Loke. Mange jotunkjemper satt inne i salen, og da følget kom inn, sa Utgards-Loke at her måtte alle fremvise en kunst, som ingen andre var like flink i.
Han spurte Tor og følget hans hva de kunne. Loke svarte at ingen kunne ete like fort som ham. Utgards-Loke ba derfor Loge komme fram på gulvet for å kappspise med Loke. De kappåt i samme trauet, og møttes på midten. Ettersom Loke bare spiste kjøttet, mens Loge spiste beina og trauet med, tapte Loke.
Utgards-Loke spurte så hva Tjalve kunne, og fikk vite at Tjalve gjerne ville løpe om kapp. Han fikk Huge til å kappes. I første løp kom Huge lenge før Tjalve til mål. Andre løpet gikk likedan. Tredje gang hadde ikke Tjalve engang kommet halvveis før Huge triumferte.
Utgards-Loke spurte så hva Tor kunne. Tor ville drikkes om kapp med noen. Utgards-Loke ba sin tjener finne det store hornet som hirdmennene ble dømt til å drikke av dersom de hadde forbrutt seg. De fortalte Tor at han burde greie hele hornet i en slurk. Det var få som trengte to slurker, og nesten ingen som trengte tre. Men selv etter tre slurker var hornet fremdeles fullt. Da utfordret Utgards-Loke Tor nok en gang – å løfte katten hans fra gulvet. Men samme hvor høyt Tor strakk seg for å løfte katten, lettet den bare på foten. Tor ble sint, og utfordret da noen til bryting, slik at de skulle kjenne styrken hans. Utgards-Loke ropte på sin gamle fostermor Elde, som godtok utfordringen. Men samme hvor mye Tor tok i, sto Elde like fast. Det gikk ikke bedre enn at Elde fikk Tor i kne.
De lå over til neste dag, og nøt all mulig gjestfrihet. Da Tor og hans følge skulle dra, spurte Utgards-Loke hva Tor syntes om oppholdet sitt der. Tor gremtes over at de så på ham som en usling. Utgards-Loke innrømte da at det hele hadde vært et synsbedrag – Loge var ilden, som kunne fortære både kjøtt og trau. Huge var Utgard-Lokes tanke. Og i andre enden av hornet som Tor drakk av, lå selveste havet, og selv det hadde sunket da Tor drakk! Da Tor løftet katten, ble de alle redde, for det var selveste Midgardsormen. Og til sist, den gamle Elde som Tor hadde tatt tak med, var alderdommen selv! Aldri har det vært, og aldri kommer det til å bli noen som ikke faller for alderdommen. Tor hevet fornærmet hammeren til slag mot Utgards-Loke, men plutselig var både han og borgen borte, og Tor vendte seg om og dro tilbake til Trudvang.
Tor og fergemannen
På vei hjem fra strid mot jotner og troll måtte Tor krysse et sund. Tor ga signal til fergemannen på den andre bredden, men han nektet å komme over. Han gjorde i stedet narr av den barbeinte og lurvete guden og kalte ham rekefant. Tor fikk rede på fergemannens navn, som var Hårbard. Samme hvilke bragder og skrøner Tor lirte av seg, fikk han bare hån i retur.
Tor spurte fergemannen hvor han hadde lært å egle slik og Hårbard svarte at det hadde han tilegnet seg av de gamle gubbene i heimehaugene. Han fortsatte med å be Tor pelle seg hjem til Siv, da hun visstnok hadde en elsker på besøk. Tor ga til slutt opp, men lovet å hevne seg neste gang de møttes. Han la ikke merke til at Hårbard bare var Odin i utkledning.
Trym stjeler Tors hammer
En morgen Tor våknet opp i Bilskirne var Mjølner sporløst forsvunnet. Etter lang tids leting, fikk Loke rede på at jotnen Trym hadde stjålet den. Jotnen nektet å levere den tilbake før han fikk gifte seg med den fagreste av alle gudinnene, Frøya. Hun var imidlertid mindre begeistret for ekteskapet, og Heimdall hadde den lyse ideen at Tor skulle kle seg ut som kjærlighetsgudinnen, med to steiner til bryster. Loke kledde seg som brudepike og sammen dro de til Jotunheim.
Trym syns bruden tok voldsomt for seg i matfatet til dame å være. Loke forklarte at Frøya ikke hadde spist på åtte dager, i ren spenning over å treffe sin nye husbond. –Men hvorfor har hun så onde øyne? Spurte jotnen. Loke forklarte at Frøya heller ikke hadde sovet mens hun fastet. Mjølner ble etter hvert båret inn av Tryms søster, og med ett ble bruden om til en villmann som slo i hjel hele selskapet før han dro hjem igjen med hammeren i behold.
Siste kommentarer